![How Did Vikings Use Sundials?](http://tripleviking.com/cdn/shop/articles/how-did-vikings-use-sundials.png?v=1733446288&width=1100)
Hvordan brukte vikinger solur?
Dele
En bemerkelsesverdig oppdagelse på Grønland – et mystisk viking-solur – kan ha vært et avgjørende verktøy for eldgamle norrøne sjømenn, som gjorde dem i stand til å krysse Atlanterhavet langs konsekvente nord-sør breddegrader, ifølge nyere forskning.
Studien, publisert 9. april i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society A: Mathematical and Physical Sciences, kaster nytt lys over den maritime ekspertisen til disse legendariske norrøne sjøfolkene, noe som tyder på at deres navigasjonsevner var langt mer avanserte enn tidligere antatt.
«Norrøne har lenge vært anerkjent som eksepsjonelle sjøfolk. Denne studien avslører at de sannsynligvis stolte på langt mer sofistikerte verktøy enn vi hadde forestilt oss,” forklarte Balázs Bernáth, en forsker fra Eötvös University i Ungarn og medforfatter av studien.
![Sundials in Viking Daily Life](https://cdn.shopify.com/s/files/1/0668/2807/5249/files/sundials-in-viking-daily-life_480x480.png?v=1733445984)
Solur i Vikings daglige liv
Mens Vikinger blir feiret for sin sjøfartsdyktighet, hadde solur også praktisk bruk på land, og fungerte som verktøy for å spore tid for daglige aktiviteter. Arkeologiske funn tyder på at vikinger brukte små, bærbare solur for å planlegge oppgaver, spesielt i landbrukssamfunn der timing var avgjørende for planting, høsting og andre sesongmessige oppgaver.
Disse solurene var enkle, men effektive, ofte utformet som tre- eller metallplater med markeringer som tilsvarer bestemte timer. Ved å justere solurets gnomon – en liten, oppreist stang – med solens skygge, kunne de anslå tidspunktet på dagen. Slike instrumenter understreket vikingenes oppfinnsomhet og deres dype forståelse av solens bevegelser, selv på de helt nordlige breddegrader med langvarig dagslys om sommeren og lange netter om vinteren.
Enigmatic Viking Navigasjonsverktøy
Spørsmålet om hvordan vikinger dyktig navigerte store og uforutsigbare hav har lenge fascinert historikere og inspirert utallige historier. Eksperter mener at vikingene brukte avanserte solkompasser for å bestemme sann nord, kombinert med en "magisk" krystall - sannsynligvis en solstein - for å styre kursen selv under overskyet himmel. Nylige vitenskapelige funn har gitt overbevisende bevis på eksistensen av disse sagnomsuste vikingsolsteinene.
I 1948 ble en bemerkelsesverdig tregjenstand avdekket under ruinene av et benediktinerkloster nær en fjord i Uunartoq på Grønland. Denne regionen hadde vært et knutepunkt for norrøne bønder i løpet av det 10. århundre. Artefakten, intrikat utformet til en halvsirkulær form, hadde et sentralt hull og et sikksakkmønster omhyggelig etset langs den ytre kanten. Ytterligere linjer ble gravert på den indre overflaten av platen, og antydet dens potensielle rolle som en sofistikert navigasjonsinstrument.
Kan det være et vikingsolkompass eller bare en husholdningsdekorasjon?
Mens noen skeptikere avfeide det som ingenting mer enn en dekorative husholdningsartikler, mente mange forskere at denne spennende artefakten faktisk var et sjeldent vikingsolkompass. Faktisk har tidligere studier sett forskere som testet et lignende laget kompass på replika vikingskip for å evaluere dens navigasjonsevne.
Imidlertid ble kompassets navigasjonslinjer funnet å være ufullstendige, noe som hindret nøyaktigheten i å finne sann nord. Den var av med omtrent én grad, en tilsynelatende liten feil som kan oversettes til dager med feilrettet seiling."Slike unøyaktigheter kunne ha hatt betydelige konsekvenser," bemerket Amit Lerner, en havoptikkekspert fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem, som ikke deltok i studien.
Ancient Mariners and the Secrets of Viking Navigation
En fersk studie har vekket nysgjerrighet om vikingkompasset hadde et mer avansert hovedformål: å bestemme breddegrad eller nord-sør-posisjonen på jorden.
"Vikinger praktiserte breddegradsseiling, som innebærer å navigere over åpent farvann langs en bestemt breddegrad. For eksempel reiste de rutinemessig over 1600 miles (2500 kilometer) langs 61. breddegrad, og reiste fra Norge til Grønland og tilbake. For å oppnå dette krever enten en svært nøyaktig kompass eller konstante breddegrader," forklarte Bernáth.
Vikingenes små fartøyer ville imidlertid lett ha blitt skjøvet ut av kurs av vind og havstrømmer, noe som nødvendiggjorde hyppige breddegradsavlesninger for å opprettholde banen. I motsetning til arabiske sjømenn, som stolte på stjerner for navigering, opererte vikingene i nærheten av Polarsirkelen. I sommermånedene forblir solen synlig selv om natten, noe som får forskere til å teoretisere at vikingene var avhengige av solnavigasjon i stedet for stjernetegn.
Forskerne foreslo at ved middagstid, når solen når sitt høydepunkt, kompassskive ville kaste en skygge mellom to spesifikke linjer på instrumentet. Ved å måle lengden på denne skyggen mot skaleringslinjer på skiven, kunne vikingene bestemme breddegraden deres.
Til tross for de overbevisende beregningene og teoriene, er det fortsatt umulig å teste denne hypotesen, ifølge Lerner, som delte funnene med LiveScience.
Konklusjon
Oppdagelsen av vikingsolur og deres potensielle bruk i navigasjon kaster lys over oppfinnsomheten til disse legendariske norrøne sjøfolkene. Fra å spore daglige oppgaver på land til å lede skip over store og uforutsigbare hav, solurene understreker vikingenes sofistikerte forståelse av den naturlige verden. Deres avhengighet av verktøy som solkompasser og muligens solsteiner fremhever en mestring av solnavigasjon som var uten sidestykke for deres tid. Mens noen aspekter ved teknikkene deres forblir spekulative, peker bevisene på et nivå av maritim ekspertise langt utover det som tidligere ble antatt. Denne blandingen av vitenskap, innovasjon og tilpasningsevne sikret vikingenes suksess i sine utforskende satsinger, og etterlot en varig arv av innovasjon.
Etter hvert som forskningen fortsetter å avdekke mer om disse bemerkelsesverdige verktøy, gir den ikke bare innsikt i vikingnavigasjon, men også en dypere forståelse for deres oppfinnsomhet og besluttsomhet i å overvinne utfordringene i miljøet. Disse funnene vekker ærefrykt for det norrøne folkets oppfinnsomhet og minner oss om deres dype bidrag til tidlig utforskning og navigering.
Vanlige spørsmål
Hva er et vikingsolur, og hvordan fungerte det?
Et Viking-solur var en bærbar enhet som ble brukt til å spore tid ved å observere skyggen kastet av en sentral stang, kjent som en gnomon, på en markert overflate. På land ble den brukt til å planlegge daglige aktiviteter, mens den på sjøen hjalp vikingene med å navigere ved å justere skyggen med solens posisjon.
Brukte vikingene solur for navigering?
Ja, solur spilte en nøkkelrolle i vikingnavigasjon, spesielt når de ble paret med solkompass og muligens solsteiner. Disse verktøyene tillot dem å bestemme breddegrad og opprettholde kursen langs spesifikke ruter, selv under utfordrende forhold som overskyet himmel.
Hva er en vikingsolstein, og hvorfor har den betydning?
En vikingsolstein antas å være en type krystall, for eksempel kalsitt, som kan oppdage solens posisjon selv på overskyede dager eller i skumringen. Dette verktøyet, hvis det ble brukt sammen med et solur eller et solkompass, ville vært uvurderlig for å opprettholde nøyaktig navigasjon.
Hvorfor ble viking-navigasjonsverktøy ansett som avanserte for sin tid?
Viking-navigasjonsverktøy demonstrerte avansert vitenskapelig forståelse, for eksempel evnen til å beregne breddegrad og sann nord ved hjelp av solsignaler. Denne kunnskapen gjorde dem i stand til å seile lange avstander over Atlanterhavet med bemerkelsesverdig presisjon, noe som var en betydelig prestasjon i den tidlige middelalderperioden.
Var Viking-solur pålitelige for navigering?
Mens vikingsolur var nyskapende, var de ikke helt presise. I noen tilfeller kan unøyaktigheter i designen føre til feil i navigasjonen. Vikingene kompenserte imidlertid for dette ved å ta hyppige breddegradsavlesninger og tilpasse seg miljøutfordringer, og vise frem sin ekspertise innen sjøfart.