Viking-klærhistorie: Myter og fakta

Klær har alltid vært en viktig del av menneskelig kultur, påvirket av sosiale skikker, tradisjoner og miljøet rundt. En av de mest fengslende klærne i historien er den båret av vikingene, et sjøfarende folk som levde mellom slutten av 800-tallet og begynnelsen av 1000-tallet. Vikingklær fortsetter å vekke nysgjerrighet, men det er ofte overskygget av myter og misoppfatninger. Denne artikkelen vil dykke inn i den sanne historien til vikingklær, skille fakta fra fiksjon og kaste lys over dens historiske betydning. Fortsett å lese for å lære mer!

10 overraskende fakta om vikingklær du ikke visste

Viking tekstilhåndverk: I motsetning til stereotypen om vikinger som utelukkende krigere, var de også svært dyktige i tekstilskaping. Arkeologiske funn, inkludert vevstoler og spindelvirvler, indikerer at veving og spinning var hverdagslige husholdningsoppgaver i vikinghusholdninger. Dette håndverket spilte en avgjørende rolle i å produsere klærne som hjalp dem å tåle tøft klima.

Lyse farger: Vikinger hadde en lidenskap for dristige, livlige klær. De brukte naturlige fargestoffer fra planter, lav og mineraler for å lage slående fargetoner som rødt, blått, gult og grønt, og tilførte farge til hverdagstøyet.

Ingen hornhjelmer: Det ikoniske bildet av vikinger som bærer hornhjelmer er en myte. Denne misforståelsen ble popularisert av romantisk kunst og operaer fra 1800-tallet. I virkeligheten var vikinghjelmer enkle, koniske og laget av lær eller forsterket med tre eller metall for beskyttelse.

Viking kvinners forkle-kjole: Viking kvinner hadde på seg et særegent plagg kalt "hangerok" eller forkle-kjole. Denne kjolen ble holdt oppe av et par ovale brosjer, og lengden og dekorasjonen var ofte symboler på brukerens sosiale status.

Pelsbruk: Mens pels ofte ble brukt i vikingvinterklær, ble den ikke alltid brukt utenpå. For ekstra varme fôret vikinger ofte plaggene sine med pels på innsiden, og skapte effektiv isolasjon mot kulde.

Bukseinnovasjon: Vikinger spilte en nøkkelrolle i populariseringen av bukser over hele Europa. De adopterte denne praktiske stilen fra nomadefolkene på de eurasiske steppene, og gjorde bukser til en fast innføring i deres daglige antrekk.

Belteposer: Vikingbelter var mer enn bare for å holde opp bukser. De tjente flere formål, siden vikinger ofte festet poser og verktøy til dem, og gjorde beltet til et praktisk og multifunksjonelt tilbehør.

Broderier: Vikinger hadde øye for detaljer, og mange av plaggene deres, spesielt de som ble brukt til spesielle begivenheter, var dekorert med intrikate broderier. Ved å bruke fargerike tråder tilførte de kunstnerisk stil til klærne sine, og viste frem håndverk og stil.

Viking-sko: Laget av ett enkelt stykke lær, er Viking-sko designet for holdbarhet og praktisk bruk. Skomakerhåndverket i vikingtiden var avansert, og sikret at fottøyet deres kunne tåle hverdagens påkjenninger og reise.

Smykker som statussymboler: Smykker var et viktig aspekt ved vikingantrekk. Gjenstander som brosjer, armringer og halskjeder var ikke bare dekorative, men fungerte også som symboler på rikdom og sosial status. Mange deler ble laget av edle metaller og hadde ofte intrikate design eller edelstener.

Vikingklær gjennom tidene: funksjonalitet og forsvar

Viking-klær ble laget med praktisk og beskyttelse i tankene. Gitt det harde skandinaviske klimaet, ble antrekket deres designet for å tilby varme og skjerme dem fra elementene.Tunikaer, bukser og kjoler ble vanligvis laget av ull, lin eller dyreskinn, noe som ga både komfort og holdbarhet. I de kaldere månedene hadde vikinger også på seg kapper, luer, votter og sokker for å holde seg isolert. Selv om de fleste plaggene var enkle i design, hadde mange intrikate mønstre og dekorasjoner, noe som gjenspeiler vikingenes forståelse for både funksjonalitet og kunstnerisk uttrykk.

Vikinger brukte naturlige kilder som planter, bær og bark for å farge klærne sine, noe som resulterte i livlige nyanser av rødt, blått, grønt, brunt og svart. Denne naturlige fargeteknikken tilførte en fargeklatt til deres ellers praktiske antrekk. I motsetning til populær myte, brukte ikke vikinger hornhjelmer. Dette ikoniske bildet ble populært av romantisk kunst fra 1800-tallet og mangler historisk nøyaktighet. I virkeligheten var Viking-hjelmer koniske, laget av solid lær og forsterket med tre eller metall for bedre beskyttelse.

Tradisjonelle vikingklær: funksjon møter form

Tradisjonelle vikingklær, i likhet med dets historiske motstykke, fokuserte først og fremst på det praktiske. Menn hadde vanligvis lange ulltunikaer sammen med bukser, mens kvinner tok på seg lange ullkjoler toppet med en tunika. Både menn og kvinner brukte kapper, festet med brosjer eller nåler, for å gi ekstra varme og beskyttelse. Belter var et fast tilbehør, ikke bare brukt til å holde opp klær, men også til å bære verktøy og våpen.

Fottøy ble tilpasset ulike årstider og aktiviteter. I de kaldere månedene ga skinnsko og pelsfôret varme, mens enklere skinnsandaler ble brukt til lettere oppgaver eller i varmere vær.

Materialer vikinger brukt til klær

Materialene vikingene valgte til klærne sine ble formet av miljøet og tilgjengelige ressurser. Ull og lin var de viktigste stoffene, supplert med dyreskinn og pelsverk for å gi ekstra varme i kaldere perioder.

Ull: Dette var det mest utbredte materialet i vikingantrekk. Med sine sauehold, spunnet vikingene ull til garn, som ble verdsatt for sin holdbarhet og isolerende egenskaper. Ull ble brukt til å lage en rekke plagg, inkludert tunikaer, bukser, kjoler og kapper, for å sikre både komfort og beskyttelse mot kulde.

Lin: Selv om det ikke er så vanlig som ull, var lin fortsatt et viktig materiale for vikingene, spesielt for undertøy. Den lettere teksturen gjorde den behagelig mot huden, noe som gjør den ideell for disse tettsittende plaggene. Lin ble også brukt til hodeplagg og forklær, noe som ga ekstra praktisk bruk i hverdagen.

Dyreskinn og pels: For å bekjempe de strenge skandinaviske vintrene, supplerte vikingene sine ullklær med dyreskinn og pelsverk. De hentet disse materialene fra dyr de jaktet på, som hjort, bjørn og sel. Skinn og pels ble brukt til å lage kapper, støvler, hansker og fôr til hatter, noe som ga nødvendig varme og beskyttelse.

Skinn: Lær, hentet fra storfe og andre dyr, ble hovedsakelig brukt til å lage sko og belter. Det var også en integrert del av Viking-rustningen, ofte forsterket med metall eller tre for å forbedre dens beskyttende egenskaper under kamper.

Vikingenes evne til å bruke og tilpasse ulike materialer gjorde at de kunne lage funksjonelle og slitesterke klær, godt egnet til de krevende forholdene i hjemlandet.

Ekte vikingklær: Hva fortiden avslører

Til tross for de dramatiske skildringene i populærkulturen, var historisk nøyaktige vikingklær praktiske og greie.Menn brukte vanligvis en ulltunika sammen med bukser, festet med et vikingbelte. Dette beltet var funksjonelt, og hadde ofte hverdagslige ting som kniver og poser.

Kvinneantrekk besto av en lang, ermeløs ullkjole som ble brukt over en underkjole i lin. Ytterkjolen ble festet med et par brosjer, noe som skapte et forklelignende utseende. I kaldere vær ville kvinner legge til en kappe eller sjal for ekstra varme.

I motsetning til hva noen tror, ​​var ikke vikingklærne kjedelige. Mens basisstoffene ofte var i nøytrale toner, likte vikinger livlige farger. De brukte naturlige fargestoffer for å legge til lyse fargetoner til plaggene sine. I tillegg ble intrikate mønstre, vev og broderier ofte omtalt, noe som gjenspeiler deres håndverk og verdsettelse for dekorative detaljer.

Hvilke typer hodeplagg brukte vikinger?

Viking-hodeplagg ble designet for å være funksjonelt og variert i stor grad basert på brukerens rolle, været og deres sosiale status. En vanlig misforståelse er at vikinger hadde hornhjelmer, men dette bildet er en myte popularisert av kunst og litteratur fra 1800-tallet. I virkeligheten er ikke denne dramatiske fremstillingen støttet av historiske bevis.

I dagliglivet brukte vikingmenn og -kvinner vanligvis praktiske capser eller hetter laget av ull for å holde varmen. Disse hodeplaggene var ofte formet konisk eller avrundet, og ga dekning for hodet og ørene. Kvinner, spesielt de som var gift, brukte ofte hodekluter i lin som ligner på tørkle, noe som antydet deres sivilstatus.

Selv om noen vikingkrigere brukte hjelmer under kamp, ​​var de ikke så ofte brukt som man skulle tro. Hjelmer var kostbare og arbeidskrevende å produsere, noe som gjorde dem hovedsakelig tilgjengelige for rikere jagerfly. Disse hjelmene, laget av jern, ble designet for praktisk og beskyttelse, og har vanligvis en grunnleggende konisk eller avrundet form for bedre å absorbere og avlede slag.

I motsetning til populær tro, hadde ikke vikinghjelmer horn. Selv om enkelte seremonielle hjelmer kan ha inkludert enkle graveringer eller dekorative elementer, er det ikoniske hornhjelmbildet en moderne skapelse og gjenspeiler ikke den historiske virkeligheten.

Hvordan farget vikinger klærne sine?

Til tross for det utfordrende klimaet, hadde vikinger en stor interesse for livlige farger på klærne sine, noe som viste deres oppmerksomhet på detaljer. Prosessen med å farge plagg var en møysommelig og intrikat oppgave, hovedsakelig håndtert av kvinnene i husholdningen.

Vikinger stolte på naturlige fargestoffer hentet fra deres lokale miljø. De brukte en rekke kilder som planter, lav, trebark, bær og til og med mineraler. Hvert av disse materialene ga distinkte farger, slik at vikingene kunne oppnå et bredt spekter av rike og levende nyanser for antrekket.

Vikinger var flinke til å bruke naturlige fargestoffer for å tilføre klærne sine livlige farger, til tross for de tøffe forholdene de møtte. De hentet fargestoffene sine fra lokale planter og materialer, som hver tilbyr unike fargetoner. For eksempel ble woad, en blomstrende plante hjemmehørende i Nord-Europa, ofte brukt til å produsere blått fargestoff. Madder rot skapte rødt, mens sveis, en toårig plante, ga en lys gul. Løkskall ble også brukt, og ga farger fra gult til oransje og brunt.

Fargeprosessen var ganske involvert. Ull ble kokt med fargestoffet i en gryte til ønsket nyanse var nådd. Etter farging fikk ullen tørke før den ble spunnet til garn. Det er verdt å merke seg at levetiden til disse naturlige fargestoffene varierte, så plaggene krevde ofte omfarging for å opprettholde sine livlige farger.

Gjennom sin dyktige bruk av tilgjengelige ressurser, klarte vikinger å legge til et snev av farger til hverdagen. De fargerike klærne deres reflekterte ikke bare deres oppfinnsomhet, men også deres forståelse for skjønnhet, selv i et utfordrende miljø.

Et øyeblikksbilde av Viking vinterklær

Under de strenge skandinaviske vintrene krevde vikinger effektive klær for å holde seg varme. Vintergarderoben deres hadde flere lag designet for isolasjon og beskyttelse. Dette inkluderte under-tunikaer, over-tunikaer, kapper og diverse tilbehør som votter, sokker og luer, alt laget av ull eller dyreskinn. Pels ble ofte brukt for å forbedre varmen, mens skinnsko ofte ble foret med halm eller gress for ekstra isolasjon.

Vanlige misoppfatninger om norrøne vikingklær

Myte: Hornede hjelmer: En av de mest varige mytene om norrøn vikingantrekk er hornhjelmen. Til tross for sin utbredte tilstedeværelse i populærkulturen, støtter ikke historiske bevis eksistensen av slike hjelmer blant vikinger. Dette ikoniske bildet ble i stor grad forplantet av romantisk kunst og opera fra 1800-tallet, og det fortsetter å påvirke moderne oppfatninger.

Myte: Vikinger hadde bare mørke, triste farger: I motsetning til denne misoppfatningen, favoriserte vikinger faktisk levende farger i klærne sine. De brukte naturlige fargestoffer fra planter, bær og trebark for å produsere et bredt spekter av nyanser, inkludert rødt, blått, grønt, brunt og gult.

Myte: Vikinger kledd i overdreven pels: Selv om vikinger inkorporerte pels i klærne sine, spesielt i de tøffe vintermånedene, hadde de ikke ofte store pelskapper og vester som ofte ble fremstilt i filmer og TV viser. I stedet ble pels primært brukt som et isolerende fôr i stedet for et fremtredende ytre lag.

Myte: Vikinger hadde på seg skinnrustning: Vikinger blir ofte vist iført skinnrustninger i populære medier. Imidlertid indikerer historiske bevis at rustningen deres hovedsakelig var laget av jern. I tilfeller der jern var mangelvare, stolte de på tykke lag med ullklær for beskyttelse.

Myte: Vikinger bar forseggjorte smykker: Selv om vikinger prydet seg med smykker, er den vanlige fremstillingen av dem iført rikelig med gull og edelstener stort sett overdrevet. I virkeligheten var det bare de rikeste som hadde råd til slike overdådige gjenstander.

Myte: Vikingkvinner hadde på seg avslørende klær: I motsetning til de provoserende fremstillingene i media, kledde vikingkvinner seg beskjedent. Deres typiske antrekk inkluderte en underkjole i lin sammen med en overkjole i ull, noe som ga betydelig dekning og praktisk funksjonalitet.

Myte: Vikingklær var røffe og grove: Selv om vikingene levde i et tøft klima og krevde slitesterke klær, var ikke antrekket så røft og grovt som vanlig antatt. Dyktige vevere skapte plagg som, spesielt blant de rikere klassene, kunne være ganske raffinerte og utsmykket med intrikate mønstre og design.

Ved å avlive disse mytene får vi en klarere forståelse av norrøne vikingklær og dens bærere. Antrekket deres var en direkte refleksjon av deres miljø, livsstil og samfunnsnormer, og kombinerte praktisk med en særegen, diskré eleganse som er unikt viking.

Hva hadde vikingkvinner på seg historisk?

Historiske vikingkvinners klær gjenspeiler deres betydelige rolle i vikingsamfunnet. Vanligvis hadde de på seg en lang underkjole i lin, også kjent som en chemise, sammen med en overkjole i ull.Denne overkjolen ble festet på skuldrene med ovale brosjer, et særtrekk ved vikingmoten. Overkjolen nådde vanligvis anklene og hadde sidespalter for enkel bevegelse.

I vintermånedene la vikingkvinner lag på klærne sine med tilleggsdeler som kapper, sjal og votter for ekstra varme. De brukte myke skinnsko eller støvler, som ofte var foret med pels for å gi ekstra isolasjon mot kulde.

Vikingkvinner hadde også på seg et særegent plagg kjent som «hangerok» eller «forklekjole». Dette løstsittende stykket ble hengt opp i skulderstropper eller brosjer og tjente både praktiske og symbolske formål. Forkle-kjolen kunne dekoreres med pynt, og lengden reflekterte ofte brukerens sosiale status.

Smykker var en viktig del av vikingkvinners antrekk. Brosjer, vikingkjeder og armringer var ikke bare dekorative, men betydde også rikdom og status. Disse delene er laget av materialer som bronse, sølv eller gull, og har ofte intrikate design eller edelstener som fremhever brukerens velstand.

Brukte vikingkvinner tidlige former for BH?

Konseptet med BH-er slik vi kjenner dem i dag eksisterte ikke i vikingtiden, da den moderne BH-en ikke ble utviklet før på slutten av 1800-tallet. Arkeologiske funn tyder imidlertid på at vikingkvinner brukte et plagg som ga en viss grad av støtte og dekning, selv om det skilte seg betydelig fra moderne BH-er.

Vikingkvinner brukte vanligvis et langt linskifte eller chemise som sitt primære undertøy. Dette enkle, løstsittende stykket strekker seg fra skuldrene til anklene, og gir både komfort og beskjedenhet under overkjolen i ull eller forkle.

Selv om vikingkvinner ikke hadde BH-er slik vi forstår dem i dag, brukte de plagg som ga en form for bryststøtte. Forkle-kjolen, et særegent element i vikingkvinners antrekk, ble festet med ovale brosjer festet på brystet. Denne designen ga en grad av naturlig støtte, noe som ligner funksjonen til en moderne bh.

I tillegg avdekket et bemerkelsesverdig funn fra et gravsted fra 1000-tallet i Lønne Hede, Danmark, et ulllignende plagg med påsydde kopper. Dette tyder på at noen vikingkvinner kan ha brukt et plagg som ligner på en moderne bh. Dette er imidlertid fortsatt gjenstand for pågående debatt blant historikere og arkeologer.

Det er viktig å erkjenne at klær fra vikingtiden først og fremst ble designet for funksjonalitet, med fokus på beskyttelse mot elementene og praktiske for daglige aktiviteter. Konseptet med et plagg spesielt beregnet for bryststøtte eller forsterkning er i stor grad en moderne idé.

Selv om vikingkvinner ikke brukte BH-er slik vi kjenner dem i dag, inkorporerte de støtte og dekning i deres daglige antrekk på en måte som passet deres behov og livsstil.

Inkluderte vikingklær skjørt?

Ideen om at vikinger bruker skjørt kan virke uvanlig i dagens standarder, men det er verdt å merke seg at klesbegreper og begreper har endret seg betydelig over tid. I vikingsamfunnet var plaggene som ble båret av både menn og kvinner funksjonelle og praktiske, og reflekterte deres daglige behov og kulturelle normer.

I vikingsamfunnet brukte ikke menn skjørt i moderne forstand. I stedet var hovedplagget deres en tunika, en lang skjorte som gikk ned til kneet. Denne tunikaen ble brukt over buksene, som vanligvis var løse og komfortable. Selv om tunikaen kan ligne et skjørt eller kjole i visse aspekter, var det et distinkt plagg med sin egen funksjonelle og kulturelle betydning.

På den annen side hadde vikingkvinner et plagg som kunne sees på som en type skjørt. Deres typiske antrekk inkluderte en lang underkjole sammen med en suspendert overkjole eller forklekjole, kjent som en "hangerok." Denne forklekjolen var åpen på sidene og festet ved skuldrene med brosjer. Selv om hangerok kan ligne et skjørt på noen måter, var det et særegent plagg spesifikt for vikingtiden.

Selv om vikingmenn ikke brukte skjørt, hadde vikingkvinner skjørtlignende elementer. Disse plaggene var praktiske og tilpasset deres livsstil og klima, og ga verdifull innsikt i vikingkulturen og rollene til menn og kvinner i samfunnet deres.

Hva hadde vikinger på seg under kamp?

Vikinger er kjent for sine kampferdigheter, og kamputstyret viser deres praktiske strategi i krig. Det er imidlertid viktig å innse at vikingkriger-antrekkene vi ofte ser for oss, påvirket av filmer og TV-serier, ikke alltid samsvarer med historisk nøyaktighet.

I kamp fokuserte vikinger sterkt på deres beskyttelse. De fleste vikingkrigere hadde på seg en solid ulltunika, som, selv om den ikke var ekte rustning, ga et grunnleggende forsvar. Rikere krigere hadde fordelen av å ha på seg en postskjorte, kjent som en byrnie. Denne typen rustning besto av sammenkoblede jernringer og var utmerket til å stoppe kutt fra sverd og økser. Den var imidlertid ikke like effektiv mot støtende angrep eller kraftige slag.

Til tross for populære myter, drev ikke vikinger med hornhjelmer. Hjelmer var faktisk ganske sjeldne fordi de var dyre og utfordrende å lage. Når hjelmer ble brukt, var de enkle kreasjoner, vanligvis laget av flere jernstykker klinket sammen i en avrundet eller konisk form. Denne designen bidro til å avlede slag og tilbød viktig hodebeskyttelse.

Vikinger bar vanligvis runde skjold laget av tre og dekket med lær for ekstra holdbarhet. Disse skjoldene tjente ikke bare som et defensivt verktøy, men også som et våpen for å slå motstandere. Designet deres tillot vikingkrigere effektivt å blokkere angrep mens de også brukte skjoldet til å presse og slå fiender i kamp.

For fottøy brukte vikinger hverdagslige skinnsko eller støvler som var egnet for både kamp og hverdagsliv. Buksene deres ble holdt oppe av et belte, som også ga et praktisk sted å bære en kniv eller en liten pose. Denne kombinasjonen av praktisk og nyttig sørget for at vikingkrigere var godt forberedt til både kamp og hverdagsaktiviteter.

Opsummert ble Viking kamputstyr designet med fokus på praktisk og ressursene som er tilgjengelige for dem. Utstyret deres, fra skjold til fottøy, kombinerte effektiv beskyttelse med funksjonell bruk, og sikret at de var forberedt på kampens krav med materialene de hadde for hånden.

Konklusjon

Utforsking av vikingklær avslører en fascinerende blanding av praktisk funksjonalitet og kunstnerskap som definerte livene til disse høytstående krigerne. Fra deres intrikate tekstilhåndverk til deres bruk av levende naturlige fargestoffer, var vikingenes klær mye mer enn bare antrekk – det var en refleksjon av deres miljø, ferdigheter og status. Vikingenes evne til å tilpasse og bruke tilgjengelige materialer som ull, lin, dyrepels og lær viser deres oppfinnsomhet når det gjelder å lage slitesterke og funksjonelle plagg tilpasset deres tøffe skandinaviske klima.

I motsetning til populære myter var vikingklær ikke bare røffe eller triste. De likte å legge til farge til antrekket, ved å bruke naturlige fargestoffer for å produsere nyanser som varierte fra livlige røde og blå til myke gule og grønne farger. I tillegg er den ikoniske hornhjelmen, ofte avbildet i moderne medier, en misforståelse.I virkeligheten var Viking-hjelmer enkle, men effektive, designet for å beskytte uten den dramatiske teften av horn.

Viking-klær ble også designet med tanke på funksjon. De lagdelte plaggene ga varme og beskyttelse, avgjørende for å tåle de kalde vintrene. Tunikaer, bukser og kapper var ikke bare praktiske, men også utsmykket med detaljerte broderier, noe som gjenspeiler vikingenes verdsettelse for både nytte og estetikk. Vikingkvinners antrekk, som inkluderte forkle-kjolen og intrikate brosjer, fremhevet deres sosiale status og oppmerksomhet på håndverk.

Hos Triple Viking er vi stolte av å bevare den rike arven fra vikingtiden gjennom våre utsøkte smykkesamlinger. Våre tilbud, inkludert vikingklær, halskjeder, armbånd, øredobber og ringer, er omhyggelig laget for å gjengi majesteten og mystikken i vikingtiden. Vi inviterer deg til å utforske samlingen vår og oppleve styrken og historien som er nedfelt i hvert stykke. Oppdag vikingenes varige ånd med Triple Viking, hvor historie og kunstnerskap møtes.

Vanlige spørsmål

Hvilke materialer brukte vikinger til klærne sine?

Vikinger brukte først og fremst ull, lin, dyreskinn og pelsverk til klærne sine. Ull var vanlig på grunn av holdbarhet og varme, mens lin ble brukt til undertøy. Pels og dyreskinn ga ekstra isolasjon i kaldere perioder.

Bled vikinger virkelig hornhjelmer?

Nei, bildet av vikinger med hornhjelmer er en myte. Historiske bevis viser at vikinghjelmer var enkle, koniske og laget av lær eller jern. Bildet av hornhjelmen ble populært av kunst og opera fra 1800-tallet.

Hvordan farget vikinger klærne sine?

Vikinger brukte naturlige fargestoffer fra planter, lav og mineraler for å farge klærne sine. De brukte materialer som vev for blått, rasere rot for rødt og sveis for gult, noe som resulterte i levende og varierte nyanser.

Hva var hensikten med vikingsmykker?

Vikingsmykker tjente både dekorative og symbolske formål. Gjenstander som brosjer, armringer og halskjeder var ikke bare vakre, men indikerte også rikdom og sosial status. De ble ofte laget av edle metaller og hadde intrikate design.

Hva hadde vikingkvinner på seg under kaldere vær?

Vikingkvinner lagde klærne sine lagvis for varme i de kaldere månedene. De hadde på seg en lang underkjole i lin sammen med en ulloverkjole eller forklekjole. Ytterligere plagg som kapper, sjal og votter, sammen med pelsforede støvler, ga ekstra isolasjon.