Viking klær og pynt
Å oppdage komplette Vikingklær fra tidligere århundrer er usedvanlig sjelden; det som overlever er ofte bare fragmenter av stoff som har holdt ut ved ren tilfeldighet. Innsikt i vikingenes antrekk er også hentet fra historiske tekster, skulpturer og eldgamle billedvev.
Akkurat som på moderne mote, Viking-klær varierte etter kjønn, alder og sosial status. Menn brukte vanligvis bukser sammen med tunikaer, mens kvinner tok på seg stroppkjoler lagt over undertøy. Vikingenes hverdagsklær ble laget av lokale ressurser som ull og lin, som hovedsakelig ble spunnet og vevd av kvinner.
Antrekket som ble funnet i gravene til de velstående, forteller imidlertid en historie om overflod og utenlandsk innflytelse. Disse elitevikingene viste frem sin status gjennom plagg vevd med silke- og gulltråder importert fra steder så fjernt som Byzantium. De forbedret antrekkene sine ytterligere med en rekke smykker og pels, hentet fra forskjellige eksotiske dyr, som gjenspeiler deres rikdom og tilknytning til fjerne kulturer.
Viking dameklær
Vikingkvinner tok vanligvis på seg en stroppekjole over en enkel kittel eller undertøy. Denne stroppkjolen, skreddersydd av robust stoff, hadde enten åpne sider eller ble sydd i lukket. For å forbedre passformen kan det legges til kiler. Kjolen dekket brystområdet og holdt seg på plass via skulderstropper, hver festet med en skjellformet brosje foran, ofte ledsaget av en perlesnor som forbinder brosjene.
Under stroppekjolen var et vanlig undertøy standard for danske vikingkvinner, mens deres svenske kolleger valgte plisserte versjoner, noe som indikerer stilfølelse selv i undertøy.
I tillegg hadde disse kvinnene kapper festet med enten en rund eller trilobittbrosje og kunne forbedre antrekket med dekorative vevde kanter eller pelsbånd.
Et belte rundt midjen holdt små lærlommer for essensielle gjenstander som synåler og slag-a-lights, sistnevnte er en buet jernbit som brukes til å generere gnister.
Fottøy besto av slitesterke skinnsko, som kompletterer vikingkvinnens ensemble.
Viking barneklær
I vikingsamfunnets verden gjenspeilte barneklærne ikke bare stilene og kvaliteten som sees i voksenklær, men fungerte også som en forløper til rollene de senere skulle innta i sine lokalsamfunn. På samme måte som foreldrene sine, var vikingbarn kledd for å legemliggjøre de kulturelle normene og sosiale statusene til familiene deres.
Unge jenter var vanligvis utsmykket i kittel, et plagg som understreket deres overgang til kvinnelighet, og gjenspeiler deres rolle i gården. Disse kittelene ble ofte laget av de samme materialene og viste frem lignende håndverk som plaggene som mødrene deres hadde på seg, noe som understreket viktigheten av kontinuitet i vikingtekstiltradisjoner.
På den annen side var unge gutter kledd i tunikaer sammen med bukser. Dette antrekket var praktisk, og tillot bevegelsesfriheten som trengs for trening og gjøremål, og forberedte dem på de fysiske kravene til vikinglivet. Stilen til disse tunikaene lignet ofte de kampklare klærne som deres fedre hadde på seg, og symboliserte deres fremtid som beskyttere og forsørgere.
Denne metoden for å kle på barn var ikke bare praktisk, men også dypt symbolsk, og representerte en overgangsrite etter hvert som de vokste og lærte sine roller i stammen.Ved å utforske disse klestradisjonene får vi verdifull innsikt i vikingtidens familiære og samfunnsmessige strukturer, og forstår hvordan selv de enkleste elementene i dagliglivet ble vevd med dypere kulturell betydning.
Vikingkvinner på farten
Visste du at vikingkvinner ofte fulgte med på ekspedisjoner over hele Europa? Den arabiske diplomaten Ibn Fadlan bemerket at disse uredde kvinnene i Russland prydet seg med perler av levende grønt glass. Mer spennende var det at de hadde på brystet et etui – laget av jern, sølv, kobber eller gull – som inneholdt en kniv. Dette spesielle tilbehøret er sannsynligvis det moderne arkeologer identifiserer som en konkav brosje.
Slike konkave brosjer har dukket opp i regioner over hele Europa, inkludert England, Irland, Russland og Island, og markerer den utbredte tilstedeværelsen av vikingkvinner. Disse funnene tyder på at vikingkvinner ikke bare var passive observatører, men aktive deltakere i vikingutforskninger. Dette kaster lys over de dynamiske rollene disse kvinnene spilte under vikingtiden, og antyder deres betydelige engasjement i utvidelsen og kulturutvekslingen som preget vikingekspedisjoner.
Viking herreklær
Vikingmenn er tradisjonelt kledd i et funksjonelt, men likevel enkelt ensemble, bestående av en tunika, bukser og en kappe. Tunikaen, som ligner en langermet skjorte uten knapper, strekker seg vanligvis ned til knærne. Drapert over skuldrene hadde en viking på seg en kappe festet i halsen med en sølje. Spesielt hang kappen over armen som ble brukt til å svinge et sverd eller øks, og ga en klar indikasjon på om personen var høyre- eller venstrehendt.
Selv om spesifikke detaljer om buksene fortsatt er uklare, lignet de sannsynligvis plussfirere – en type bukser som samlet seg under kneet. Disse buksene ble ofte satt sammen med sokker eller puttees, som er benvarmere laget av en lang, smal stripe med stoff viklet rundt bena for ekstra varme. For fottøy var skinnsko eller støvler normen.
Med tanke på fraværet av lommer eller strikk i plaggene, brukte vikingmenn belter eller snorer rundt midjen for å sikre klærne sine. Festet til beltet sitt kan en mann bære viktige gjenstander i en veske, for eksempel en strikk, kam, spikerrens, spillebrikker og sølvmynter, og demonstrerer en blanding av nytte og beredskap i deres daglige antrekk.
Hodeplagg blant vikingmenn varierte, med noen velger capser laget av stoff eller hud, med enten spisse eller avrundede kroner, som gir et preg av personlig stil til deres robuste utseende.
Denne antrekket taler ikke bare til vikinglivets pragmatisme, men gir oss også et fascinerende innblikk i deres daglige liv og sosiale strukturer.
Viking Warrior's Clothing
Antrekket til en vikingkriger var ikke bare praktisk, men også en erklæring om dyktighet og beredskap. Ved siden av sine robuste klær var disse voldsomme stridende ofte utstyrt med en rekke våpen, som kunne omfatte en øks, sverd og spyd, supplert med en solid hjelm, lanse og et rundt skjold designet for beskyttelse og kamptaktikk. På grunn av de høye prisene på jern under vikingtiden, hadde ikke alle krigere råd til et komplett arsenal. Følgelig reflekterte rekkevidden og kvaliteten til en krigers utstyr ofte deres sosiale status og rikdom, og markerte skillet mellom en vanlig jagerfly og en med edel status. Denne variasjonen i utstyr spilte en avgjørende rolle i dynamikken i vikingkamp og strategi, og understreket viktigheten av ressursanskaffelse i samfunnet deres.
Vanntette klesteknikker fra vikingene
Vikingene var pionerer innen vanntett antrekk, og brukte geniale metoder for å beskytte seg mot de harde nordiske elementene. De laget plaggene sine av dyreskinn, som ble omhyggelig behandlet med bivoks for å øke fleksibiliteten og smidigheten. For å sikre at disse klærne var fullstendig vannavstøtende, behandlet de dem ytterligere med fiskeolje, en praksis som gjorde materialet ugjennomtrengelig for vann. Denne kombinasjonen av naturlige stoffer ga ikke bare effektiv beskyttelse mot fuktighet, men bidro også til holdbarheten til klærne deres, avgjørende for deres sjøfart og utendørsaktiviteter. Disse tidlige innovasjonene fremhever vikingenes tilpasningsevne og oppfinnsomhet når det gjelder å bruke tilgjengelige ressurser for å forbedre livskvaliteten deres.
Den bysantinske motens innflytelse på Viking Elite
I løpet av vikingtiden viste den danske overklassen en kosmopolitisk stil i sin mote, sterkt påvirket av møter med ulike globale kulturer. Spesielt sett satte den luksuriøse bysantinske hoffstilen et betydelig preg på antrekket deres, noe som gjenspeiler den omfattende rekkevidden og virkningen av Bysantinsk estetikk.
>Arkeologiske funn fra danske begravelser på slutten av 1000-tallet avslører at vikingeliten var integrert i de kristne europeiske høviske kretsene, som opprettholdt solide bånd med Byzantium. Blant disse forbindelsene dukket silke opp som et symbol på høy status og makt. Med opprinnelse fra epoken til keiser Justinian (527-565), som brukte silke for å projisere sin keiserlige autoritet, holdt Byzantium et eksklusivt grep om silkeproduksjon i Europa i over seks århundrer.
I tillegg var bruken av livlige silkefarger ikke bare et moteutsagn, men en visning av rikdom og innflytelse. De slående blå- og rødfargene som finnes i plaggene til Mammen-prinsen fra Bjerringhøj på Jylland er spesielt talende. Disse fargene, emblematiske for hans høye rang, understreker den dyptliggende kulturelle utvekslingen mellom vikingoverklassen og det sofistikerte bysantinske riket. Denne blandingen av stil og kraft illustrerer det dynamiske samspillet mellom mote og politikk i middelalderens Europa, med vikingeliten som adopterer og tilpasser utenlandske påvirkninger for å sementere deres sosiale status innenfor et bredere europeisk aristokrati.
Kunsten med vikingtekstiler
I vikingtiden var kunsten å lage stoff et levende og viktig aspekt av deres kultur, preget av en rik palett av farger. Vikinger oppnådde disse fargetonene ved å koke tekstiler med forskjellige planter som ga levende farger. Arkeologiske bevis tyder på at vikingplagg kom i nyanser av gult, rødt, lilla og spesielt blått - en farge som ofte finnes i plaggene til de velstående, som indikerer dens verdi. Denne dyrebare blåfargen ble avledet fra lokal vev eller det importerte fargestoffet, indigo.
Lin spilte en sentral rolle i vikingtekstilproduksjonen. Lin sto for rundt 40 % av stofffunnene fra tiden, og lin var helt klart en stift i å lage vikingantrekk. For å produsere en enkelt tunika krevde det over 20 kilo linplanter, noe som betyr nesten 400 timers arbeid fra såing til sying. Denne intensive prosessen understreker betydningen av lin, ikke bare i klesproduksjonen, men også i vikinghandelen. Betydelige arkeologiske funnsteder over hele Danmark antyder at lindyrking var nesten industriell i skala, og fremhever dens kritiske rolle i vikingøkonomien.
Utforsk smykker fra vikingtiden
Under vikingtiden overskred smykker bare dekorasjon og ble et viktig sosialt symbol på tvers av alle samfunnslag. Både menn og kvinner prydet seg med armringer, halskjeder og brosjer, og hver del forsterket ikke bare utseendet, men signaliserte også deres rikdom og status. Mens mange smykker tjente prydformål, spilte andre som brosjer praktiske roller i å sikre plagg.
I motsetning til den typiske oppfatningen av vikings robusthet, viste smykkene deres sofistikert håndverk og en forståelse for kunstneriske detaljer. Designene inneholdt ofte intrikate geometriske mønstre, flettede bånd og figurer av dyr og mytiske beist, som gjenspeiler den rike narrative kulturen til vikingene. Materialene varierte mye, fra enkelt tre og glass til luksuriøst gull og rav, noe som indikerer en bred tilgang til ulike ressurser gjennom handel og erobring.
Interessant nok, til tross for deres omfattende eksponering for forskjellige kulturer, avsto vikinger fra å bruke øredobber – en vanlig pryd blant de slaviske folkene de møtte på sine ekspedisjoner. Dette valget fremhever en distinkt kulturell preferanse i vikingens estetikk og identitet.
Vikingsmykker var mer enn dekorativ kunst; det var en dypt symbolsk og funksjonell del av vikingkulturen, og illustrerte både samfunnets hierarki og dets rike mytologiske tro, for eksempel stykker som skildrer Tors hammer. Denne mangefasetterte tilnærmingen til personlig utsmykning gir et glimt inn i vikingtidens sofistikerte samfunnsmessige og kulturelle konstruksjoner.